Om martna, og om å sette pris på eget arbeid

 

 

 

 

Det er vel egentlig bare en ting å si - Marsimartnan på Levanger ble en flott opplevelse!

God stemning fra første stund, og selv om det ble mange timer "rett opp og ned" på et forholdsvis kaldt og hardt underlag (de mer "garvede" utstillerne hadde rustet seg med isopormatter og paller...), ble det fort glemt i mylderet av hyggelige folk og ikke minst trivelige naboer i de andre bodene. Jeg ble stadig vekk servert brente mandler, smultringer og kaffe :)

Jeg var så heldig å få låne noen fine utstillingskasser fra kunst og håndverksavdelingen der jeg jobber, så boden ble riktig så fin! Og med morfars gamle stålampe i messing (som MANGE ville kjøpe..!), ble det nesten litt hjemmekoselig, spesielt da mørket falt på utpå ettermiddagen.

 

 

Jeg kjøpte også noen krokuser og perleblomster for å ha på disken, og det var heldigvis ikke for kaldt, selv om februar er tidlig nok for disse vårblomstene.

 





 

Det var rett og slett en overveldende respons på produktene mine, og både høner, toalettmapper og løpere gikk unna - faktisk såpass raskt at jeg allerede etter første dag ble litt bekymret for om jeg hadde nok. Dette resulterte i fortløpende nattarbeid med hønseproduksjon - jeg hadde heldigvis forberedt meg litt, så de ulike delene lå klar ved symaskinen da jeg kom hjem.

 

 

 

OM Å SETTE (RIKTIG) PRIS PÅ EGET ARBEID

 

Det er alltid en utfordring å sette rett pris på det som skal selges, og jeg var selvfølgelig spent på om noen hadde noe å utsette på mine priser. Til opplysning hadde jeg høner i tre ulike størrelser: 200,-, 250,- og 300,-. Sminkepungene gikk for 250,- og toalettmappene for 350,-. De største toalettmappene (de fra julemarkedet, se her) tar jeg 500,- for. Linløperne måler ca. 80 x 30 cm, og de tar jeg 650,- for. Absolutt INGEN hadde en eneste kommentar som gikk på at jeg hadde priset meg for høyt, noen sa til og med at "såpass må du ha, her er det mange timers arbeid!".

 

Det er viktig å sette (riktig) pris på sitt eget arbeid, og vi som er innenfor denne bransjen skylder oss selv og andre håndtverkere å signalisere at vi faktisk utøver ekte håndtverk som har en verdi på så mange vis. Sånn sett kunne jeg kanskje satt prisen enda høyere på alle produktene, spesielt på løperne som krever 5-6 timers arbeid pr. løper. Men så er man gjerne litt forsiktig i møtet med publikum, og man vil heller ikke "prise seg bort". Kom gjerne med innspill på dette i kommentarfeltet!

 

Jeg vil også benytte anledningen til å si at jeg blir oppriktig lei meg når fint håndtverk nesten gis bort for slikk og ingenting. Jeg har sett eksempler på dette også, og jeg vil ta såpass sterkt i og si at dette er ødeleggende for bransjen. Hvilket signal er det da - å nesten gi bort det vi lager?

Det handler om å bygge den respekten vi fortjener, og da må vi sette pris på eget arbeid! Og tro meg - folk betaler GJERNE for fint utført håndarbeid. Som en av mine kunder sa:

"Det er ekstra stas å eie et slikt produkt som man faktisk har betalt litt for, for da vet man at man har noe unikt, noe som ikke kan kjøpes på en hvilken som helst butikk". Tenk litt på den.

 

 

 



Foto: Sissel Grendahl (har bloggen Englequilt, se her) som var så snill å legge ut bilde og "reklamere" for boden på facebook





 

Her følger en aldri så liten bildekavalkade av løperne jeg hadde med. Jeg syr fortsatt bare ett eksemplar av hver, og i og med at det går mot vår, er fargepaletten rimelig frisk!

De falt i smak hos martnasfolket, og nå har jeg bare en igjen! 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                    

 

 

Ganske fine på baksiden også :)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er den eneste som er igjen! Det er bare å ta kontakt om den skulle falle i smak :)

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Sissel Grendahl

 

"Det var da en trivelig torgkone", kom det fra en litt eldre herremann med mariusgenser, topplue og smultring i hånda (røde kinner og nesedråpe hadde han også!). Torgkone er så absolutt en tittel jeg kan leve med, og markedslivet ga helt klart mersmak. Men - i og med at jeg har full jobb fra før, må dette holdes på et nivå som skaper energi og kreativitet. Det er viktig å kjenne glede med det man holder på med!

 

 

Ønsker alle en fortsatt fin mars - godt å kjenne at sola faktisk begynner å varme igjen :)